Klimaet i Norskehavet

Temperatur og saltholdighet på de faste snittene

I 2022 var temperaturen i det innstrømmende atlanterhavsvannet nær langtidsmiddelet (1991–2020) gjennom hele året i det sørligste snittet i Norskehavet, Svinøysnittet (figur 1), med unntak av juni og november der temperaturen var respektiv under og over langtidsmiddelet. Lenger nord, i Gimsøy-NV, var temperaturen i atlanterhavsvannet over langtidsmiddelet gjennom hele 2022 og spesielt i november var den 0,8 ^oC høyere enn normalt. I Bjørnøya-V-snittet var temperaturen i atlanterhavsvannet nær langtidsmiddelet stort sett gjennom året. I gjennomsnittet for 2022 var temperaturen over normalen for Gimsøysnittet og ellers nær normalen for de andre snittene, henholdsvis -0.1 ^oC, 0.4 ^oC, 0.2 ^oC og 0 ^oC relativt til langtidsmidlene for Svinøy, Gimsøy, Bjørnøya-V og Sørkapp-V-snittene (se også figuren på forsiden).

Saltholdigheten på det innstrømmende atlanterhavsvannet som strømmer inn i Norskehavet har de siste årene hatt en nedadgående trend, noe som har medført at saltholdigheten nå er betydeligere lavere enn normalt på alle snittene. I gjennomsnitt for 2022 var saltholdigheten på Svinøy, Gimsøy, Bjørnøya-V og Sørkapp-V-snittene henholdsvis 0.07, 0.06, 0.05 og 0.04 lavere enn normalt (se også figuren på forsiden).

Siden 1970-tallet har atlanterhavsvannet i de faste snittene blitt varmere, der 2007 var det varmeste året noensinne for både Svinøy- og Gimsøysnittet siden målingene startet i 1977 (figur 2). Etter 2000 har temperaturårsmidlene som regel vært over langtidsmidlene, men i de siste årene har temperaturen hatt en nedadgående trend.

Atlanterhavsvannet langs kontinentalskråningen ble fra midten av 1990-tallet betydelig saltere frem til 2010–2011, men har avtatt de siste årene. I 2020 var det oppsiktsvekkende lave saltholdighetsverdier på alle snittene, der man må tilbake til slutten av 1970-årene for å finne tilsvarende lave saltholdighetsverdier. Imidlertid kan det nå synes som om at bunnen ble nådd i 2020, og i 2021–2022 ble det observert en liten økning i saltholdighet selv om saltholdigheten fortsatt er betydelig lavere enn langtidsmidlene.

Temperaturforholdene i Norskehavet

Målinger fra Norskehavet våren 2022 viste at temperaturen i det øvre 200 m dyp var lavere enn normalt i store områder. Unntaket er i det vestlige Norskehavet der temperaturen var høyere enn normalt (figur 3). Saltholdigheten i Norskehavet var våren 2022 lavere enn normalt i hele Norskehavet som følge av innstrømning av ferskere enn normalt atlanterhavsvann inn i Norskehavet (figur 3).

Varmeinnholdet i atlantisk vann, midlet over Norskehavet (figur 4), har siden 2002 stort sett vært høyere enn langtidsmiddelet (1991–2020) frem til 2020. Etter toppen i 2017, avtok varmeinnholdet og var i 2022 litt under langtidsmiddelet. Ferskvanninnholdet var på det laveste i 2010 (dvs. havet var saltere enn normalt), men har økt siden. De fem siste årene har Norskehavet vært betydelig ferskere enn normalt, og man må tilbake til midten av 1990-tallet for å finne høyere ferskvanninnhold enn det som har vært de siste årene.

Arktisk vann

Variabilitet i innstrømningen av arktisk vann fra Islandshavet og Grønlandshavet til Norskehavet har stor effekt på havklimaet i Norskehavet, fordi egenskapene med hensyn til temperatur og salt er svært ulik atlanterhavsvannet. Mengden av arktisk vann måles flere ganger i året på Svinøysnittet og om våren på et tokt som dekker hele Norskehavet. Figur 5 viser at mengden av arktisk vann har variert mye siden 1970-tallet. Den var høy på slutten av 1970-tallet og på 1990-tallet. På 2000-tallet har mengden av arktisk vann sunket og var nærmest fraværende på midten av 2000-tallet. De siste årene, 2017–2022, har tilførselen av arktisk vann inn i Norskehavet økt igjen, og man må tilbake til midten av 1990-tallet for tilsvarende verdier som i 2022.