Nyheter

Havforskningsinstituttet tar initiativ til et nytt, blått kompetansesenter. Nå har satsningen fått 5 millioner fra Aust-Agder fylke. 

Vi vet i dag mye om villaksens liv i elver og vassdrag, men mindre om hva den utsettes for i havet. Nå forener sentrale forskningsmiljøer krefter i et nytt forskningsprosjekt for å undersøke hva som skjer med laksen mens den er i havet.

Havforskningsdirektør Sissel Rogne er fornøyd med at Forskningsrådet har gitt klarsignal for Arven etter Nansen. Havforsker Randi Ingvaldsen sier prosjektet kommer til å utvide kunnskapen om det nordlige Barentshavet og Polhavet.

Et spiseforsøk med feit fisk tre ganger i uken skulle finne ut om mat påvirker ungdomsskoleelevers konsentrasjonsevne. Å få ungdommene til å spise lunsjen var imidlertid ikke så lett.

18 140 sild har fått et merke i buken i løpet av de siste tre ukene. Når silda gjenfanges får havforskerne data som kan brukes i bestandsberegningene.

En omfattende studie har undersøkt effekten av tilsetningsstoffet ethoxyquin på oppdrettslaks og mus som modell for mennesker. Dette bidrar til ny kunnskap i risikovurderingen av bruken av stoffet i fôr.

HI-forskar Anna Wargelius og teamet hennar får ti millionar kroner for å finna dei gode genane til ferskvasslaksen.

NIFES-forskere fikk i dag innvilget 16,6 millioner fra Forskningsrådet til å starte opp forskning på «nye» muggsoppgifter i fiskefôr. – Prosjektet blir et viktig bidrag til risikovurdering av nye ingredienser i fôr til fisk, sier seniorforsker Marc Berntssen.

– Vi er svært fornøgde med at FN set hava på dagsorden for dei neste ti åra. Vi gler oss til å bidra i det internasjonale samarbeidet, seier havforskingsdirektør Sissel Rogne.

– Det er ikke tilfeldig at disse prosjektene gikk gjennom – dette er viktige forskningsbidrag til god forvaltning av hav- og kystområdene våre, sier havforskningsdirektør Sissel Rogne etter at HI kan notere seg for 31 millioner kroner fra Forskningsrådet.

Det bør helst takast prøvar av silda så raskt som råd etter at fangsten er tatt om bord. Eit nytt, lotteriinspirert system skal syta for raske og representative sildeprøvar. 

Havforskningsinstituttet tilrår at det settes en snøkrabbekvote på mellom 4.000 og 5.500 tonn i 2018. I tillegg går instituttet inn for at snøkrabbefisket stenges mellom 1. juni og 31. august for å hindre fiske av bløtkrabbe.

I 28 år har vraket av den sovjetiske atomubåten «Komsomolets» ligget på bunnen av Norskehavet. Dette er den eneste atomubåten det er registrert radioaktive lekkasjer fra i norske havområder.

Etter fem år i teneste går «Gamle Kvalstein» no sin siste prøvetakingstur for Havforskingsinstituttet. Takk vere innsatsen er det tatt prøvar av til saman nærare 100 000 fisk, og årleg er meir enn 60 fiskebruk langs kysten av Nord-Noreg besøkt fleire gonger. 

Det håper forskerne ved NIFES å finne ut når den omfattende «Mammas mat»- studien er ferdig. Og for å finne ut av det har de gitt gravide deltakere torsk til middag to ganger i uken i store deler av svangerskapet.

– Vi er veldig glade for besøk, og setter pris på gode samtaler. Det sa HI-direktør Sissel Rogne da hun tok imot representanter for Fiskebåt onsdag.

Ved å tilsette alger i fôret til insektslarver øker de marine næringsstoffene som jod, omega-3 og vitaminer i larvene. Det gjør insektene til bra mat for laksen.

Havbunnen vest av Sklinnabanken i Nord-Trøndelag skal kartlegges i 2018. MAREANO-programmet er tilført fire millioner kroner over statsbudsjettet for å gjennomføre arbeidet.

Havforskningsinstituttet anbefaler at kongekrabbekvoten for 2018 settes til 1250 tonn hannkrabber. Kvoten for 2017 er på 2000 tonn. Tilrådinga gjelder for området mellom grensa mot Russland og Nordkapp, inkludert Porsangerfjorden.

Dei siste åra har det vore eit stort sildeinnsig i fjordane i Troms, og fiskeriet etter sild har vore intensivt. Knølkval og spekkhoggarar følgjer etter silda, og fleire kvalar har gått seg fast i fiskereiskapar.

Kan ungdom få betre mental helse av å ete meir fisk? Eit stort eteforsøk ved åtte ungdomsskular i Bergen har leita etter svaret.

I år er det observert mer årsyngel av makrell enn normalt langs norskekysten; noe også Havforskningsinstituttet har dokumentert. Makrellen gyter lenger nord, og dermed driver mer småmakrell inn mot kysten og norsk sokkel.

Nord for Svalbard og i Framstredet finst det om hausten eit epipelagisk og eit mesopelagisk lag med marint liv. Dei mesopelagiske organismane oppfører seg litt annleis der enn lenger sør.

No har havforskarar freista å lage eit referansepunkt for vidare forsking på endringane i dei arktiske økosystema som òg femner om djupare vasslag.

Sverdfisk er fremdeles en sjelden gjest hos oss, men de siste 20 årene har tallet på sverdfisk langs norskekysten økt kraftig. 22 av totalt 33 observasjoner er gjort etter 2000.

Den europeiske ålen er framleis kritisk truga. Det er konklusjonen til det internasjonale havforskingsrådet etter ei ny bestandsvurdering.

Trålbasen sier det var en uvanlig jobb. Sysselmannen sier den ble utført på en utmerket måte.
– Vi har utstyr som også kan brukes til slike oppdrag, sier kapteinen på «G.O. Sars».

En genmutasjon som gjør lakselus resistent mot avlusingsmidler basert på organofosfat er like vanlig i lus på vill sjøørret som i lus fra oppdrettsanlegg. Siden lus på villfisk ikke utsettes for avlusingsmidler, viser resultatene også at svært mye av lusene på vill sjøørret stammer fra oppdrettsanlegg.

Sysselmannen på Svalbard har frigitt «G.O. Sars fra oppdraget med å lete etter omkomne etter helikopterstyrten på Svalbard.

– Båt og mannskap har bistått oss på en utmerket måte, og vi er svært takknemlige, sier sysselmann Kjerstin Askholt.

– Gjenbruk er i tråd med verdiane våre, men det er også direkte stilig, seier havforskingsdirektør Sissel Rogne. HI har innreia 125 nye kontor med bruktmøblar.

For å hindre for stor nedfisking av leppefiskbestandene langs kysten foreslår Havforskningsinstituttet at kysten deles inn i områder der det kun åpnes for fiske av leppefisk hvert tredje år. I tillegg anbefales både minste- og maksmål for de ulike artene. På den måten kan fiskene som har størst gytepotensial, det vil si de største individene, bli igjen i sonene slik at de lokale bestandene kan klare å hente seg inn igjen.