Nyheter

Gjennom forskningsprosjektet Kelpfish vil Havforskningsinstituttet skaffe ny kunnskap om effektene av taretråling på fiskesamfunn.

Sjøfuglen havhest tilbringer store deler av livet ute på åpent hav, hvor den plukker mat fra havoverflaten. En ny studie viser at havhesten har mer plast i magen jo lenger sør langs norskekysten den lever.  

Denne uken starter årets luseovervåking opp igjen i Sør-Norge. Målet er å være i gang med overvåkingen når laksesmolten vandrer ut fra elvene slik at vi kan undersøke om årets kull får mye lakselus.

– Korleis kan det stå dårleg til med kysttorsken, når fiskarane i Nord-Norge får masse torsk? Havforskar Sigurd Heiberg Espeland forklarer.

Litt tare inni fisken kan gjøre at du vinner Bocuse d’Or. Da er det greit med et eget kurs av tareforsker Arne Duinker.

For fjerde gang er det gjort eggundersøkelser i Repparfjorden i Finnmark. De viser at det skjer gyting i området som er regulert til avfallsdeponi for den planlagte gruven.

I et nytt prosjekt har forskere testet ut en ny metode, en såkalt kuppelmerd, som viser at mindre oppdrettslaks klarer å etterfylle svømmeblæren ved hjelp av et luftrom som senkes ned i merden.

Havforskarar plasserte svampane i kar og simulerte eit oljeutslepp a la Deepwater Horizon. Det skal gi betre risikovurderingar for oljeboring i sårbare område.

Nye resultater fra Altafjorden viser at selv om alle oppdrettsanleggene holder seg innenfor den lovbestemte grensen på hvor mange lakselus per fisk de kan ha i anlegget, kan utslippene bli så store at vill laksefisk skades.

Blåskjell smaker ekstra godt i sol og på sene sommerkvelder. Men det er nå på våren og om høsten at skjellene er på sitt beste.

Hvor mye prikker laksen har, brukes for å sortere rømt laks fra villaks. Nå har forskerne funnet ut hvorfor rømt oppdrettslaks har langt flere prikker enn villaks.

Regjeringen gir Statsbygg oppdraget med å søke etter mulige tomter til Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratets nybygg i Bergen.

Ikkje ein gong lut tar knekken på desse hardhausane. Tvert imot ser luten ut til å ha draget på dei alkalifile bakteriane.

Vi driv ei omfattande kartlegging av norsk fritidsfiske. Denne veka intervjuar vi fritidsfiskarar vi treff i eit utval fiskeområde i Troms og i Oslofjorden. I mai står også Hordaland for tur.

– For å finne gode friområder for torsken, vil vi vite hvordan du bruker Oslofjorden. Vis oss på kartet her!

Kronikk i Aftenposten 12.04: Ethoxyquin er påbudt i fiskefôr for å hindre at fôret selvantenner. Men hva vet vi om helseeffektene av dette omdiskuterte tilsettingsstoffet? 

Morgenbladet skriver i dag om påståtte dobbeltroller i forskningen rundt oppdrettslaks. En del av Havforskningsinstituttets samfunnsoppdrag er å skaffe kunnskap om trygg sjømat. – Det gjør at mange av forskerne våre, på lik linje med forskere fra universiteter og andre forskningsinstitusjoner, har en faglig kompetanse som gjør dem interessante og aktuelle for ulike vitenskapelige komiteer, sier forskningsdirektør Gro-Ingunn Hemre.

Voldgiftssaken mellom Havforskningsinstituttet og Fincantieri handler om uenighet rundt byggingen av det nye isgående forskningsfartøyet «Kronprins Haakon».

F/F Johan Hjort har gjennomført det årlige skreitoktet som dekker gyteinnsiget av torsk til Vesterålen og Lofoten i perioden 22. mars til 8. april. Toktet viser en tydelig nedgang i forhold til fjorårets dekning og dette er tydeligst på Røstbanken.

Så mange ønsket å få sommerjobb på HI at annonsen måtte bli tatt ned.  Elise (24) er blant de heldige utvalgte - men før hun kan begynne, må hun stå på eksamen i lusetelling.  

Bildesak: Mellom fjøresteinane ligg sniglar, tare og anna snadder som stort sett er urørt av menneskehender. HI-forskaren Arne Duinker har gjort det til sitt livsprosjekt å lære opp nordmenn til å nytte maten vi finn i fjøra.

Årets gytetokt på NVG-sild ble gjennomført med et helt nytt sikksakk-design i et stort dekningsområde uten avbrudd og med høy kvalitet på akustiske data og biologisk prøvetaking. Det ble estimert en biomasseindeks på samme nivå som i 2017. Ut fra resultatene fra toktet antas det at at tilsiget av nye rekrutter kan bremse den nedadgående trenden i bestanden noe, men ikke snu den.

Lakselusa formerer seg tregere når det er kaldt. Årets frosne vinter og kjølige vår minsker risikoen for lusesmitte. 
 

For første gang har forskere undersøkt forekomsten av antibiotikaresistente bakterier i skjell langs Norskekysten. 33 prosent av bakteriene i skjellene var multiresistente.

Hva gjør fiskerne når de kun kan ta en viss mengde lodde og stimen er kjempestor?      

Bortsett fra i brunmat av krabbe er det ikke funnet forhøyede nivåer av kvikksølv i sjømatprøver tatt ved ubåtvraket U-864 vest av Fedje.  

Det lurte fem år gamle Mons på. – Du har 1000 blåhvaler som kanskje av og til er innom farvannene våre, forklarer HI-forsker.

Nå kan forskerne se hvor mye rømt oppdrettslaks påvirker egenskapene til de ville laksebestandene – og hvordan naturen prøver å motstå forandringer og eventuelt rydde opp etter at det har skjedd.

Den 16. februar 1958 la det russiske forskningsfartøyet «Sevastopol» til kai Bergen. Om bord var det åtte forskere som skulle gjenoppta havforskningssamarbeidet Norge og Russland hadde hatt før revolusjonen i 1917. Et halvt år seinere dro norske havforskere til Murmansk på gjenvisitt.

Ved å plassere flere hundre organismer under et oppdrettsanlegg, vil forskerne måle hvor mye miljøpåvirkning nordnorsk havbunn tåler.