Nyheter

Flere steder er albuesneglen for fullt kommet tilbake, etter mange år i tilbakegang. Det kan være godt nytt for smaksløkene, lommeboka og miljøet.

På 60-tallet var det utenkelig at kvinner skulle være med ut på havet. Men Berit Hoffstad insisterte likevel.

Den eldgamle skapningen huser fortsatt mange mysterier for forskerne. 

Forskning og rydding kan gå hånd i hanske. I kampen mot spøkelsesfiske i Raet nasjonalpark, dokumenteres alle funn for å få mer kunnskap om hvor tapte redskaper havner.

Havstrøm påvirker mer enn du tror. Her forteller en oseanograf om alt du ikke visste du lurte på om havet. 

Forskarane diskuterer fag over bordet fordi dei samarbeider på tvers av grensa. Denne gongen handlar det om lodde. Det heile skal ende med eit utkast til kvoteråd. I morgon kjem rådet for loddekvota i 2020.

Havbunnen rundt Svalbard har i mange år vært et sort hull på kartet. Klimaendringene og muligheter for framtidig fiske gjør at dette området nå er prioritert for bunnkartlegging gjennom Mareano-programmet.

42 mennesker mistet livet da det brøt ut i brann i den sovjetiske atomubåten 7. april 1989. I dag er vraket den eneste kilden på havbunnen det er registrert radioaktive lekkasjer fra i norske havområder.  

Ved hjelp av ørsmå detaljar nedteikna i gamle bøker, klarar Arne Hassel å identifisere havedderkoppar og sjøstjerner på sprit. HI sin eigen detektiv har bygd opp eit unikt arkiv over alt det vakre, rare, mystiske og magiske som lever i havet. 

Ved hjelp av DNA-prøvar av både rømt laks og oppdrettsfisk, avslørar forskarane kva oppdrettsanlegg rømlingane kjem frå.

Etter å ha tilbrakt mer enn 15 år av livet sitt på tokt, har Oddgeir Alvheim fått flere fisker oppkalt etter seg. Den siste i rekken ble nesten en oddgeiri.

I regn og liten kuling følger Terje van der Meeren Smøla-torsk gjennom oppveksten. Mål: å finne ut om oppdrettsanlegg påvirker torsken i gyteområder.

I 1978 la den gamle selfangstskuta «Aarvak» ut på sin nest siste ishavsreis. Arne Bjørge mønstret på som førstereis student. I dag er selfangstnæringen på vei til å dø ut, og havforskeren tar et tilbakeblikk.

Om bord på MS «Hydrograf» har dekket skiftet farge, fra renskurt tredekk til gråbrunt mudder. Støvelspor ser ut til å være på vandring inn mot messa på leting etter en godbit midt i arbeidet. Kaffekanne, kake og kopper kommer ut på dekk hvor de nytes i ettermiddagssola innimellom sedimentslicing og muddervask.

I 1918 blir to brødskiver konfiskert i Bergen. 100 år senere ender den ene sine dager i laboratoriet til Havforskningsinstituttet.